Ferdig med Facebook

image4

(Eller en tørrlagt Facebook-misbrukers betroelser)


Jeg fikk tilbud om å prøve. Jeg ble hekta. Det har vært tøft, men jeg skal aldri røre Facebook igjen.

Det skjedde i midten av april. En venninne jeg hadde god tillit til sa: - Prøv heller Facebook, det er mye morsommere!
Etter noen runder med skepsis klarte jeg ikke å motstå lenger. Jeg fikk min egen profil, "vennene" strømmet på. Først noen dusin, så fikk jeg nye "venner", enda flere, folk jeg så vidt hadde møtt, gamle bekjente. Jeg fikk min plass i miljøet.
Jeg begynte å legge ut bilder av meg selv og andre. Ferieminner, Kodak Moments fra fester, flere og flere personlige opplysninger, planer, arrangementer jeg skulle delta på, og meldte meg inn i undergrupper.
Og fikk stadig flere "venner".

Det tok mye av min tid. Fritiden ble bindingstid foran PC-skjermen. Abstinensene vokste for hvert øyeblikk jeg ikke var online. Kom det ikke nye "venner" til, måtte jeg invitere nye, ikke bare for å føle mitt eget ego vokse i takt med "venne"-barometeret, men også for å få en bekreftelse på at jeg lett kunne overbevise andre om at dette var et nødvendig onde, og i samme slengen konsolidere fellesskapsfølelsen det gir å være flere i båsen.

Etter hvert oppdaget jeg at Facebook ikke gjorde meg lykkelig, snarere tvert imot. Fritid, jobb... Jeg lot ikke en eneste mulighet gå fra meg. Rundt meg så jeg flere og flere kollegaer synke i samme rus og avhengighet som meg selv. Det hele så ganske trist ut.

Elendigheten kulminerte i et morgenmøte på jobben, da jeg fikk høre av en nær kollega: - Ja, du, Øystein, du er i hvert fall ikke redd for å kline ut hele privatlivet ditt på Facebook!

Kortslutning i synapsene på direkten:
hele min person var blitt allemannseie, mitt privatliv hadde blitt offentlig, alt jeg kunne fortelle om meg
selv var lest og sett fra før... Jeg hadde aktivt sørget for min egen identitetsfrarøvelse, i en digital Verden der ingen ting i ettertid kan viskes ut. Et skremmende faktum som gjorde at jeg måtte ta en avgjørelse.

På den ene siden sto den virtuelle Øystein med 250 "venner" som tryglet om å få beholde sin plass i det berusende nettverket. På den andre, den levende Øystein med 25 VENNER, som heller deler sine erfaringer over en dobbel
cortado eller en telefonsamtale i sofakroken.

Den levende utgaven av meg klarte etter en hard slåsskamp å overvinne den virtuelle. Det ble tøffe tak. Og selv om den virtuelle utgaven av meg fortsatt ligger ute i Cyberspace og bare venter på å bli vekket til liv igjen (det jeg har lagt inn, blir aldri borte, se det som en nettvettig advarsel, kjære leser), lever jeg fortsatt i beste velgående, ti dager etter at Facebook for min del ble et tilbakelagt kapittel.

Vennene mine finner jeg ikke i fjesboka. Dem finner jeg i telefonboka.

Kommentarer:

Postet av: Martin
Skremmende å se hvor mye han skriver som stemmer. .
23.mai.2007 @ 12:56
Postet av: ?
Om det du skriver er sant, viser du bare en total mangel på nettvett;-)
23.mai.2007 @ 13:03
Postet av: hehe
dette er vell et engangs tilfelle. omg
23.mai.2007 @ 13:13
Postet av: Hege
For et bra innlegg !! Facebook er uten tvil noe folk blir hektet på. Jeg jobber med å få det sperret på arbeidsplassen min, folk sitter mer på facebook enn de jobber. Og DA er det noe galt en plass. Noen arbeidsplasser truer med sparken om de bruker det. Og det skjønner jeg veldig godt!
23.mai.2007 @ 13:21
Postet av: Maia
Jeg ser veldig godt at dette kan være et problem. spess i arbeids samenheng.
Jobben vår har sperret siden. så ingen kan bruke den fra jobbens nettleser.
Jeg begynte med å gå inn veldig ofte har over 300 kjente der inne, men jeg sitter toppen 5 min når jeg er der inne. det er ikke så spennende lengre. men jeg er også en veldig vilje sterk person som trenger mye hendelser, å det finner du ikke på nette. Jeg har selv kjente som sitter mye. vist jeg er der er det altid de samme menneskene som er der inne online konstant. Jeg har også en kjæeste og han sitter der vær gang jeg kommer på besøk til han. begynner å bli dritt lei av å ikke kunne ha en normal samtale med han. så JA JEG FORSTÅR AT DETTE ER ET PROBLEM.
23.mai.2007 @ 13:43
Postet av: Jane
Seriøst da.. Facebook er bare noe man går innpå en gang om dagen, sender litt meldinger her og der, ser på nye bilder som kan være interessante, og så går man fra det til neste dag. Jeg fatter ikke hvordan folk kan bli så hektet på det?
23.mai.2007 @ 13:44
Postet av: Petter
Må si jeg ikke helt skjønte poenget med denne historien.
Er det noe nytt ???...Bare fordi det heter Facebook og at vi nordmenn plutselig har oppdaget noe som har eksistert i flere år ?
Han skriver at plutselig kunne alle lese om hans privatliv...
Er det noe nytt ???
Nope....jeg startet med internet allerede i begynnelsen av 90 tallet og helt fra den gangen har jeg hatt min egen hjemmeside hvor jeg fortalte om meg selv, familien min, ting jeg opplevde og ting som opptar meg.
I full offentlighet og hvor alle som den gang hadde internet kunne lese og eventuelt boltre seg i mine private opplysninger, om de ville....
Vel..private ?
Jeg valgte jo selv hva jeg ville legge ut.
Hjemmesiden er der den dag i dag.....
Så var det noe nytt ???...Nei !

Og det at Facebook opptar tiden din og føler at du alltid må sjekke og sjekke og sjekke igjen...
Er det noe Facebook fenomen ???
Galt igjen...det gjelder like mye mai og mobiltelefon som det gjelder Facebook, U-tube, My-space eller internet generelt om du vil.
Beste sammenligning er kanskje å se ungdommens bruk av mobiltelefon, hvor de hele tiden sjekker, sletter meldinger, ser på bilder, taster nye meldinger, leser gamle, overalt...alltid.....
Så dette er heller ikke noe Facebook fenomen...
Så hva var poenget her ???
Bare undrer...

23.mai.2007 @ 13:44
Postet av: Katrine
Jeg har det helt motsatt. Etter at jeg opprettet en profil for et par uker siden, så har jeg bare vært inne på Facebook 4 ganger - og har bare 4 venner, samtidig som jeg holder en lav profil på Facebook. Og føler ingen komplekser med det, heller tvert om.

Når jeg ser at folk har over 100, 200 eller 300 venner på listen sin, så priser jeg meg lykkelig over at jeg tydeligvis mangler den driften som åpenbart driver folk til å stadig legge til seg nye "venner".

Nei, takke til meg med få mennesker i "friends-lista" mi. Den dagen jeg får over 50 venner, da sletter jeg profilen på Facebook - og det på dagen!
23.mai.2007 @ 13:44
Postet av: Aleksander
Ser ikke helt poenget dit. Må vel være ålreit å holde kontakt med venner og bekjente. Dessuten heter det ikke friendsbook, er ikke meningen at alle på lista de skal være dine nærmeste venner? Venner, bekjente og familie får en fin måte å holde kontakt synes jeg. Er innom nå og da på facebook for å "snakke" litt med folk og holde kontakt. Ser ikke store forskjellen på facebook og msn for å si det sånn, poenget med slike nettsider er jo det samme som med facebook; holde kontakt!
23.mai.2007 @ 13:45
Postet av: Øystein Løwer
Hei alle sammen og takk for mange tilbakemeldinger!
Til Jane, Katrine og Aleksander: Jeg skjønner godt poenget deres. Problemet mitt var, som jeg skriver, at jeg hadde vanskelig for å begrense meg, og bruke FB fornuftig, slik dere tilsynelatende gjør. Det er godt å høre at dere klarer å bruke dette som et kommunikasjonsverktøy og ikke som en eksponeringsplattform.

Til Petter: du har sikkert i utgangspunktet et mye mer avslappet forhold til nettsamfunn enn meg. Facebook er det første jeg noensinne har vært med i. Så selv om det ikke er noe nytt med nettsamfunn i seg selv, var dette veldig nytt for meg. Derfor ville jeg dele min erfaring!

Ser uansett hvor forskjellige meninger vi måtte ha om dette, at dette emnet engasjerer. Så fortsett å poste kommentarer!

Øystein.

23.mai.2007 @ 13:55 URL: http://oysteinlower.nettblogg.no
Postet av: Skeptisk
Jeg er av de "få" nettsinkene som ikke har egen Facebook på nett, jeg har fått flere henvendelser/invitasjoner, men har ikke funnet noe jeg vil legge ut på nett, å har derfro ikke tatt det i bruk. Men er det slik at vi i dag bare må være avhengige av noe? jeg tenker da på om du følger med i media, så er det ca 70 000 spilellere som spiller World of Warcraft, å blir stemplet som mer eller mindre avhengige, så har du x antall tusen Facebook brukere, hva blir det neste?? å er det slik at vi bare må være avhengig av noe??
23.mai.2007 @ 14:12
Postet av: Petter
Hei Øystein.

Jo men poenget mitt var altså....at dette ikke er noe nytt.
Det er kun det at "Facebook" er nytt i Norge som gjør at det får slik blest i media.
Som Aleksander sier, så er dette med facebook bare en annen måte å holde kontakt med andre på, og å fortelle om seg selv, som føyer seg inn blandt det vi allerede har: MSN, Mobiltelefon, U-Tube, My-space, Picxo og hva de heter alle sammen...Skype må heller ikke glemmes.
Samfunnet i dag er blitt slik at man skal være tilgjengelig overalt og uansett hvor man er. Jeg liker det IKKE (!!) men slik er det blitt og man kan selvfølgelig velge selv om man ønsker å være med på karusellen eller ei....
Så det du har opplevd på Facebook er det samme som jeg opplevde for 15 år siden, da jeg kunne bruke all min tid på å sjekke mail, sende mail, være på chat, surfe eller oppdatere min hjemmeside.
Man går fort lei....uansett om det er Facebook eller noe annet.
Om et år er facebook glemt, ikke borte, for den vil ikke forsvinne, men glemt av media fordi den antagelig er blitt like vanlig som MSN.

Ha en fin facebook dag...og
PS....for å komme på min facebook venneliste så må man være en "real" venn og de har jeg heldigvis ikke flere hundre av :-)
23.mai.2007 @ 14:14
Postet av: Katrine
Selv om jeg har en annet forhold til Facebook enn deg, og mange andre, så ser jeg helt klart problemstillingen din.

Jeg har ved selvsyn sett hvor hektet folk er blitt av Facebook. Og virkningene av det, som f.eks at folk har blitt veldig rastløse om de har vært lenge borte fra Facebook.

Det er nettopp slike observasjoner som har gjort at jeg bevisst går inn for å ikke bli hektet av Facebook, som å holde en lav profil og holde antallet venner på et minimum - samt å bruke den som du nevner: kommunikasjonsverktøy.

Jeg tipper problemstillingene du lister opp vil bli mer aktuelt, blant annet fordi arbeidsgiverne i fremtiden vil bruke nettsamfunn, som Facebook, til å finne mest mulig ut om potensielle arbeidstagere.
23.mai.2007 @ 14:19
Postet av: Andreas
Var facebook'er en ukes tid inntil i går. Av de nesten 50 "vennene" jeg fikk på den tiden var det kun 5-6 jeg pleier omgang med. Resten var folk jeg kjente en gang for lenge siden, eller bekjente av bekjente som syntes det var kjekt å utvide nettverket sitt. Jeg gjorde også det et par ganger...helt til jeg skjønte at det sikkert var en grunn til at jeg ikke hadde hatt kontakt med alle disse perifere bekjentskapene på en stund. Hvorfor skal man plutselig ha det nå, bare fordi man har Facebook? Er det viktig å vise for resten av verden hvor utrolig sosial man er og hvor mange personer man har i sitt eget nettverk? Dessuten er ikke det nettverket verd en dritt hvis man ikke bruker det. En liste med navn kan man alltids skaffe seg på andre måter hvis det kniper...
23.mai.2007 @ 14:24
Postet av: Helga
takk!!!
jeg har siden dag 1 vært fast bestemt på at facebook skulle jeg ikke røre.... å vet dere hva?? det har jeg klart!! =) jeg sitter alt for mye foran pc'n fra før, så facebook har jeg ikke behov for eller tid til... har jeg lyst til å kontakte mine venner, så har jeg mobil. ellers har jeg en blogg, der jeg legger ut bilder med sunt vett. bloggen fungerer som en åpen dagbok, der mine venner og slekt kan ta en titt... bloggen min er det lengste jeg har strekt meg iforhold til å utlevere meg selv...,,,,

Når jeg ser på utviklingen irundt meg, blir jeg redd. har jeg helt falt ut av samfunnet?? altså det digitale samfunnet... :/
jeg har rett og slett blitt en outsider... men vet dere hva?? jeg liker det... =)
23.mai.2007 @ 15:00 URL: http://helgalavelga.blogg.no
Postet av: Arthig
Til Petter:

Ganske tydelig hva DU ønsker med innleggene dine...

Så jeg sier til deg deg :
Du var JOMMEN meg tidlig ute med nett-chat og mail...!
Må si jeg beuuundrer deg...! Jeg tror du må være HELT enestående og spesiell!

Glufs, sånn - nå har du fått dosen din eller hva..?

(PS. heldigvis var ikke nettet almen-eid før -94-95)
23.mai.2007 @ 15:05
Postet av: Petter
Til Arthig....(morsom skrivefeil ...heheh)

Ja vet jeg er spesiell...alle sier det :-)
Min historie er nok lang når man nærmer seg 50 år.
For ordens skyld så var min innfallsvinkel til nettet fagmessig, drev egen ISP (Internet Service Provider) i Vestfold...første leverandøren i Vestfold. Den gang var det TelePost og UniNett som var de største aktørene.
Så der fikk jeg med litt mer som du kan kommentere :-)

MEN....poenget mitt er ikke hentet fra internets ur-tid men fra nåtiden. MSN, Mobiltelefonbruk (SMS), My-space og U-tube er nåtidens måter å kommunisere på og på så måte er ikke Facebook så veldig forskjellig fra andre internett samfunn.

Det historiske var bare for å fortelle at det faktisk også var slik før....som om det var noe nytt :-)

23.mai.2007 @ 15:41
Postet av: Svake menneske...?
Facebook synes jeg er helt ok. Jo det er betenkelig at de eier bildene som blir lagt ut, personvern ++++ MEN bare man passer litt på hva man legger ut så er da ikke det et stort problem? Jeg bruker et kvarter på facebook om dagen ca... Ikke noe problem for min del, har vel 288venner eller noe nå... Men seff. - sliter du - så for all del - kjenn DIN begrensning.... Dette gjelder forøvrig andre rusmidler som alkohol, kokain osv....
24.mai.2007 @ 00:28
Postet av: Johnny Brenna
Nei nei nei min kollega Øystein, her må vi ikke helle kaldt vann i årene til facebook brukere. Dette er jo vårt tids etterretningsregister! Her finner vi jo navn, bilder og nettverk inne på åpne områder vi bare kan drømme om..og jeg regner med at "onkel" i Grønlandsleiret gjør det samme og bruker dette aktivt i fremtidige straffesaker for å vise koblinger. JB/Krim TV2.
24.mai.2007 @ 09:11
Postet av: Åse Tynning
Men bloggingen har du ikke vendt deg av med ennå.....?;)
24.mai.2007 @ 10:42
Postet av: Irene
Må være enig i at 'fenomenet' facebook slettes ikke er noe fenomen, men noe som allerede har eksistert på internett i lang tid. Det spesielle må være at så mange i Norge har meldt seg inn i ett nettsamfunn. Flertallet er mennesker som tidligere ikke har vært aktive i lignende nettsamfunn.

For det første mener jeg at dette med facebook er overdramatisert og overeksponert i media. Folk overdramatiserer og advarer mot faren ved overdreven bruk. Nå synes jeg det er på tide at man utdanner folk i fornuftig nettbruk. Med dette mener jeg at alle selv må tenke gjennom hvilken informasjon man ønsker å legge ut på internett og ikke minst hvilke sikkerhets instillinger man kan bruke i et nettsamfunn som facebook. Det eksisterer en rekke muligheter for å begrense innsyn for andre til dine sider.

Jeg mener at de som akker og bærer seg over facebook og faren med dette er lite opplyste og sikkert lite vant med bruk av denne type teknologi.
Derimot vil jeg applaudere facebook. Jeg er både en hyppig bruker av facebook og en hyppig kafegjest med mine venner. Facebook gir meg muligheten til å holde kontakt med venner og bekjente jeg ellers ikke ville hatt muligheten til å holde god kontakt med. I tillegg bruker jeg facebook som en 'kommunikaskjonsfasilitator' med nære venner jeg også ofte er ute på kafe med.
Facebook går da slettes ikke på bekostning av mitt 'virkelige' sosiale liv. Derimot er det med på å forbedre det. Jeg har tatt opp kontakten og nå truffet gamle venner jeg ikke hadde sett på mange år, pga. at jeg traff de på facebook. Jeg ser nytteverdien av facebook som en del av dagens kommunikaskjonsform. En enkel og gratis måte å kommunisere med nære og fjerne venner og bekjente på. Jeg ser iallefall nytteverdien og akter å fortselle som bruker. Det vil alltid være en rekke 'technofober' der ute, de som frykter det som er nytt, som ikke ønsker å se nytten, men jeg vil tro at de fleste av disse er bruker av både mobiltelefonen og finn.no.

Jeg innrømmer det, jeg liker å være tilgjengelig, jeg liker å bruke dagens teknologi og er slettes ikke redd for dette.
24.mai.2007 @ 12:54

Skriv en ny kommentar:

Husk meg?

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5446267
Mitt profilbilde

Øystein Løwer

Fra: Oslo

Født: 1978

Øystein Løwer er født 8. januar 1978, og har jobbet i TV 2s nyhetsavdeling siden våren 2002. Han er oppvokst i den fransktalende delen av Belgia, har både Baccalauréat og Sciences Politiques-studier fra Frankrike. Han avla eksamen i journalistikk ved Høgskolen i Oslo våren 2003, og jobber i dag innen fagfeltet forbrukerjournalistikk og økonomi. Øystein er også TV 2s luftfartsreporter, og følger særlig tett konkurransen mellom SAS Braathens og Norwegian.

Mer...

august 2007
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             


hits